Elvebakken!

 "Når du som et lite barn holdt forestillinger for meg med leke-gitaren din, visste jeg at du ville bli enten musiker eller artist." - Bestemor.

Å ja da, jeg kom inn på Elvebakken, Oslo`s vanskeligste skole med 5,06 i snitt for å komme inn.
Jeg er veldig fornøyd med alt så langt, selv om det bare har vært en dag. Den første hjemmeleksen har vært å ta med seg melk til fellesfrokost. Akk, hvis leksene kunne vært så enkle gjennom hele året.
Jeg har allerede gjort små små steg i det å bli kjent med folk. Heldigvis startet jeg med Anton (til og med i samme klasse!), en av bestevennene mine.

Jeg må si at åpningen var noe av det beste. Det var proffesjonelle lysefekkter og band, dansere og sangere. Rektoren snakket om at han kan ta minst to elever i benkpress, og det ble vist inspirerende kortfilmer.

Jeg er spent over alt, men igjen nervøs. Jeg vet virkelig ikke hva jeg vil i livet lenger. Når noen spør, sier jeg som oftest at jeg skal bli fysikk-lærer, fordi det virker som et realistisk mål. Men hvis du har lest litt mer av bloggen, vet du at jeg ikke vil leve rundt et mål, men en drøm. Det dumme er at; jeg vet ikke hva drømmen min er. Jeg misunner folk som allerede VET at de skal bli vetrinær, bygnings-ingeniør, brannmann, eller til og med fotball-spiller, fordi de har en indre flamme i hjerte som brenner for det. Jeg har ikke en sånn flamme. Jeg har bare et tomt rom som ikke vet hva det vil bli fylt av. Lærer? Musiker? Skuespiller? Jeg ANER IKKE.
Dette er ting jeg vil bli:
* Musiker
*Skuespiller
*Scene artist som opprter med parkour/freerunning.
Ting jeg har blitt fortalt at jeg bør bli som jeg ikke vil bli:
*Ingeniør
*Lærer
*Designer
*Forsker
Ting jeg har blitt fortalt at jeg bør bli, som jeg vil bli litt, eller er veldig stolt over å blitt fortalt.
*Stuntmann (Takk til tidligere mattelærer Steinar)
*Komiker  (Takk til mamma først og fremst)
*Statsminister (Takk til SFO-leder Hilde for å få meg til å sikte høyt)

I en familie av fysikere, kjemikere, matrergrad-lærere, folk med doktorgrad og til og med en kommende lege, trengs det ingen doktorgrad for å skjønne hvilke fag som har påvirket mine valg av videregående retning. Jeg valgte selvfølgelig studiespesialisering (Noe som er et for langt ord). Jeg har også tenkt å velge realfag neste år. Dette er for natrfagens skyld, ikke for matte. Jeg HATER matte. HATER HATER HATER HATER!!! Av en eller annen grunn fikk jeg meg til å søke T-matte (Den vanskelige matten). Jeg har alltid sagt til meg selv av jeg lever et fritt liv med frie valg, men nå ser jeg at jeg kommer til å gå i nøyaktig samme retning som familien min, selv om jeg ikke liker retningen. Men jeg vet at den er trygg og at den bringer mat på bordet.