Elvebakken revyen audition 2 og Team JiYo

Som dere vet prøvde jeg og Anton oss som skuespillere for Elvebakkenrevyen 2014, men vi kom dessverre ikke med. Men det forandrer ikke faktumet at vi hadde to awesome auditions, og nå er kjent som Siv og Jens. Sketch nummer 2 handler altså om valget, hvor Anton var Jens Stoltenberg, og jeg var Siv Jensen (takk mamma, for lånet av den svarte kjolen). Bildene fra denne auditionen ble ikke like gode som fra audition nr. 1, men her er ihvertfall Jens Stoltenberg i posisjon:

Som sagt kom vi ikke med, men da slapp vi å gå på obligatorisk mimekurs, noe som var samme helgen som parkour/freerunningsteamet JiYo (et av Danmarks mest profesjonelle parkour/freerunning-team) var her i Oslo. Vi i Furuset Parkour hadde en opptreden med dem, fordi de var med på å designe parkour-parken på Furuset. Det var alt i alt en superkul helg med mye sosialisering, nordmenn, danker og polakker. I løpet av helgen lærte jeg to triks jeg har grudd meg lenge til å prøve, men å er de lært! Takk JiTo, for et fett arangement, gleder meg til å se dere igjen!.

Elvebakkenrevyen 2014

Da har jeg vært på den første auditionen av to for å prøve å komme inn på Elvebakkenrevyen 2014!
I morgen skal den andre være, og jeg kan garantere humor fra oss, latter fra salen, og mye mye skuespillertalent. Her er et par bilder fra auditionen som var:

På auditionen i morgen blir det en bitteliten politisk debatt, og et vinglass med.... saft. Jeg skal spille Siv Jensen, så store vinglass og "røyk" må det bli.

Fremtidige meg.

I mitt forrige blogg-innlegg fikk jeg sagt mye av hva som lå på hjerte mitt, og ble til og med bedre kjent med meg selv.

Jeg sa bl.a at jeg neste år skal velge realfag. Den linjen liker jeg ikke å lese. Jeg har nå gått på videregående skole i to uker, og gruer meg allerede til hver bidige mattetime og naturfagstime. Mye på grunn av lærerne, enda mer på grunn av meg selv (ikke mattelærer`n da, kinky Kristian. Han er kul). Det tok noen bitre steg, men jeg skjønner nå at jeg ikke er et menneske som vil drive med realfag, men kreativitet. 

Hvorfor liker jeg ikke realfag? alle beste-vennene mine liker det, jeg har blitt oppdradd i en realfag-familie. Er jeg ny-tenkende, eller er det noe galt med meg? Hvorfor blir jeg dratt mot farger og skuespill isteden for fysikk og kjemi? 

Jeg vet ihvertfall hvorfor jeg trodde jeg var et realfag-menneske; Informasjonen jeg har fått om studiespess er at: Enten tar du realfag og får deg en god jobb og et godt liv, eller så tar du samfunnsfag og ender opp som ingenmann, i beste fall en barnehage-arbeider. Det er først nå i senere tid jeg har fått vite om at man kan ta ting som psykologi og filosofi. Dessuten kan jeg ta dans, musikk eller drama isteden for vanlige program, og få den nøyaktig samme studiekompetansen.

Så hva skal jeg bli da?! Jeg tok nettopp en test på vilbli.no, som så at jeg burde ha søkt musikk.dans,drama. Dette høres passende ut, fordi jeg elsker å spille gitar, og har meldt meg på revyen på skolen som skuespiller. Men intet problem, for andre og tredjeåret kan jeg faktisk velge enten musikk eller drama, til tross for at dette har blitt skjult for meg av lærerne på ungdomskolen. Det var undertrykket informasjon som de ikke ville skulle slippe ut, men her er jeg altså, med hele verdens muligheter i mine hender.

Men serriøst, hva skal jeg velge? Jeg vet ikke, men jeg vet ihvertfall at jeg ikke overlever to år til med realfag.

Jeg drømmer om å kunne drive med parkour og freerunning som et yrke, men utdanner meg for å ha noe å falle tilbake på, og evt. finne meg selv.

Elvebakken!

 "Når du som et lite barn holdt forestillinger for meg med leke-gitaren din, visste jeg at du ville bli enten musiker eller artist." - Bestemor.

Å ja da, jeg kom inn på Elvebakken, Oslo`s vanskeligste skole med 5,06 i snitt for å komme inn.
Jeg er veldig fornøyd med alt så langt, selv om det bare har vært en dag. Den første hjemmeleksen har vært å ta med seg melk til fellesfrokost. Akk, hvis leksene kunne vært så enkle gjennom hele året.
Jeg har allerede gjort små små steg i det å bli kjent med folk. Heldigvis startet jeg med Anton (til og med i samme klasse!), en av bestevennene mine.

Jeg må si at åpningen var noe av det beste. Det var proffesjonelle lysefekkter og band, dansere og sangere. Rektoren snakket om at han kan ta minst to elever i benkpress, og det ble vist inspirerende kortfilmer.

Jeg er spent over alt, men igjen nervøs. Jeg vet virkelig ikke hva jeg vil i livet lenger. Når noen spør, sier jeg som oftest at jeg skal bli fysikk-lærer, fordi det virker som et realistisk mål. Men hvis du har lest litt mer av bloggen, vet du at jeg ikke vil leve rundt et mål, men en drøm. Det dumme er at; jeg vet ikke hva drømmen min er. Jeg misunner folk som allerede VET at de skal bli vetrinær, bygnings-ingeniør, brannmann, eller til og med fotball-spiller, fordi de har en indre flamme i hjerte som brenner for det. Jeg har ikke en sånn flamme. Jeg har bare et tomt rom som ikke vet hva det vil bli fylt av. Lærer? Musiker? Skuespiller? Jeg ANER IKKE.
Dette er ting jeg vil bli:
* Musiker
*Skuespiller
*Scene artist som opprter med parkour/freerunning.
Ting jeg har blitt fortalt at jeg bør bli som jeg ikke vil bli:
*Ingeniør
*Lærer
*Designer
*Forsker
Ting jeg har blitt fortalt at jeg bør bli, som jeg vil bli litt, eller er veldig stolt over å blitt fortalt.
*Stuntmann (Takk til tidligere mattelærer Steinar)
*Komiker  (Takk til mamma først og fremst)
*Statsminister (Takk til SFO-leder Hilde for å få meg til å sikte høyt)

I en familie av fysikere, kjemikere, matrergrad-lærere, folk med doktorgrad og til og med en kommende lege, trengs det ingen doktorgrad for å skjønne hvilke fag som har påvirket mine valg av videregående retning. Jeg valgte selvfølgelig studiespesialisering (Noe som er et for langt ord). Jeg har også tenkt å velge realfag neste år. Dette er for natrfagens skyld, ikke for matte. Jeg HATER matte. HATER HATER HATER HATER!!! Av en eller annen grunn fikk jeg meg til å søke T-matte (Den vanskelige matten). Jeg har alltid sagt til meg selv av jeg lever et fritt liv med frie valg, men nå ser jeg at jeg kommer til å gå i nøyaktig samme retning som familien min, selv om jeg ikke liker retningen. Men jeg vet at den er trygg og at den bringer mat på bordet.

Shayloss!

Awwyeeah! Shayloss! Hvis du ikke vet hva Shayloss er, her en en kjapp forklaring: Overvektig feit mann med skjegg som heter Shay bestemmer seg for å spise sunnere, trene mer, og løper til slutt et maraton, som har vært hans livslange drøm. Alt dette på hans YouTube-kanal, "Shayloss".

Denne sommeren postet han en fem-ukers challenge som gikk ut på å forandre seg selv på fem uker, fysisk sett. Samme om det var å få sixpack, miste dobbelhaka, gå ned i spagaten, kunne gå fra huset ditt til Kiwi og tilbake på under 30 min, eller flere ting på en gang, så var du med i Shayloss. Jeg personlig ville:
1. Føle meg bedre.
2. Kunne ta av meg skjorta offentlig uten å føle at jeg var like spinkel som en fireåring
3. Kunne gå lenger ned i spagaten.

Dette var mine tre mål jeg hadde. Spagat-målet var enkelt; tøye i spagat-posisjon fem min hver dag (jeg skei riktig nok ut av rutinen, i stede for ned i spagaten). Målet for å føle seg bedre og å bli mer "bøff" derimot, var det ikke bare ett svar på. Derfor fikk jeg hjelp av Shay gjennom videoene hans. Svaret var enkelt og greit: Movement = Health. Altså, så lenge du beveger deg, gjør du noe bra.

Jeg vil oppfordre alle til å ta seg en liten Shayloss. Jo før jo heller. Om du ikke har tiden for fem uker, så kanskje to. Faktisk, jeg vil at du som leser dette skal ta fem armhevinger på (gjerne fra knærne) Kom igjen, jeg skal gjøre det også.

*etter fem armhevinger* Ok, tilbake til saken, jeg skal fortsette å forandre meg. Jeg personlig er sosialt "spesiell". Jeg har ikke sosial angst, men jeg liker virkelig ikke å stå i en "snakkegruppe". Jeg føler meg ikke komfortabel i et rom hvor det er flere enn tre-fire personer. Jeg vet at en sixpack ikke kommer til å endre min mini-angst, men det kan da vel ikke skade heller?
Før etter-bilder på KUNN FEM UKER. (Svart shorts= etter)

 

 
Shayloss kan gjerne handle å slutte med forskjellige avhengigheter også. Bare minner om at denne bloggen startet som en anti rus-blogg :) 
Nå er det din tur.

Parkour oppdatering

I dag oppfylte jeg et parkour-mål, som var å klare en bestemt bar-lengde (ikke vær redd hvis en "bar-lengde" er ukjent for deg, jeg skal poste en video innen nær fremtid som viser :-) ). Det startet som en spøk, fordi det virket veldig urealistisk å klare, men ved hjelp av øving, styrketrening og teknikk-trening gikk det til slutt. Og ikke minst med hjelp av mine gode parkour-venner og instruktører :)

Og til slutt YouTube-leksjoner som denne:http://www.youtube.com/watch?v=3o0NrxeRCsk

Det har heller ikke skadet å vært rus/narko/røyke fri siden fødselen av.

Skriv for gryna

I det siste har seertallet på denne bloggen økt enormt (fra at fem familiemedlemmer leser til at 54 personer leser)! Jeg lurte på om jeg skulle dra litt nytte av det, ved å reklamere for ulike ting og tang på bloggen. Det vil da selvfølgelig bare bli en av de irriterende bannerne nederst på siden eller noe sånt, men det vil gi meg en smule innekt, og et eller annet firma litt mer støtte på markede. Jeg har ikke tenkt til å bombandere siden med ulike adds og pop-up reklame-skilt, men det er morsomt å si at "Jeg har tjent penger på å skrive hva jeg tenker og opplever". Jeg skal selvfølgelig sjekke litt ulike tilbud, og lese lit om det, men om ikke lenge kan det hende at dere ser noe på siden ikke pleide være der.

I mellomtiden reklamerer jeg for min og min venn sin YouTube-kanal: HungryHippoBrothers. Vi har ikke helt kommet i siget enda, men det ligger nok en video eller to der som dere kan se. Jeg føler meg fortsatt ikke komfortabel foran et kamera, noe som kanskje merkes, men jeg skal bli bedre!

Hvitt flagg!

Hvis du er en hardcore følger av denne bloggen, husker du kanskje et tidligere innlegg om at jeg synes at Norge og Sverige burde slå seg sammen til ett land. Jeg lagde til og med et awesomt flagg i Paint som kunne være det nye nasjonal-flagget. Det var både rødt og blått med et typisk nordisk kors i midten, og til og med en badass ørn. Nå har jeg en ny mening.
Jeg vil at Norge skal endre flagget sitt til et hvitt flagg.

Som du vet er det hvite flagget et symbol på at man enten "gir opp" i en krig, eller at man vil ha fred. Jeg vil at Norge skal bli et land med et hvitt freds-flagg, og INGEN MILITÆRE STYRKER. Dropp alle soldater og marinen. Høres farlig ut? Ikke glem at Norge er med i NATO, og at USA vil "banke opp" alle land som prøver seg på oss. Jeg tror at selv om Norge blir kastet ut av NATO for å ikke kunne bidra med militære styrker, vil USA fortsatt ta hånd om lille Norge. De er som en storebror.

Hvis du ikke ser poenget med det hvite flagget, kan jeg forklare dypere. Tenk deg litt om; hadde det ikke vært fint om alle land droppet sine militære styrker, ingen kriget, og alle var en stor nasjon i fred? Alle flirrer rundt på åpne gressplener, muslimer og ateister synger freds-sanger sammen, og alle land bruker militær-budsjettet sitt på å styrke fattige land, og fattige ordninger i sitt eget land. Vel, dette er hva jeg kaller en drøm.
Det at Norge begynner freds-aksjonen ved å bytte til hvitt flagg og slutte med norsk militærstyrke derimot, det er et mål. Noe innenfor det realistiske rekkevide, som leder mot drømmen. Det er forresten alltid hva jeg svarer når folk spør meg hva jeg skal gjøre i livet; "Jeg skal jobbe mot et mål,som sikter mot en drøm."

Jeg antar at noen av dere lesere synes dette bare er patetiske tanker fra en 16 gammel optimist, men jeg kan ihvertfall si at når jeg blir kalt inn til militærtjeneste, skal de få høre fra meg såpass mye og såpass sterkt at de muligens setter meg i fengsel. Det vil isåfall bli mine stolteste måneder av livet noensinne. Forhåpentligvis kan jeg fortelle barnebarna mine om det, og måtte begynne historien med en forklaring som lyder noe sånt: "I mine dager barnebarn, da hadde vi en ond organisasjon som ville ha folk til å drepe. Den het militæret."

Same Love

Advarsel: Dette innlegget vil utvikle seg til bisarre tanker om frihet og likestilling. Folk med lukkede sinn og like sure meninger som feminismen selv anbefales å lukke PCen sin, sette seg ned i en krok med et bilde av Hitler og trøstekluten sin NÅ.

I det siste har jeg vært veldig opptatt av at homofile skal ha retten til å gifte seg, til og med i kirker. Jeg skjenner mange homofile, og er et fritt-tenkende menneske med kun minimale fordommer. En dag satt jeg ved PCen min i min lille "mancave" (gutterom) og så på en podcast om homofile rettigheter, selvmordstanker og tentakkel-sex. Ikke spør hvorfor. Mannen i podcasten gjorde et veldig godt poeng om at hvis man er for like rettigheter for alle, betyr vel det også for søsken? Det han ville fram til var at; hvis man er sterkt for at homofile skal kunne gifte seg, fordi man ikke lenger vil leve i et samfunn hvor reglene er basert på en bok skrevet for 2000 år siden, hvorfor kan ikke da en bror og en søster få gifte seg? Jeg vet tanken er ekkel, men igjen så fantaserer jeg ikke dag og natt om forholdet mellom mine homo-venner, fordi tanken på at to menn kysser ikke er helt "sexy" i etter mitt skjønn. Så tilbake til tingen; Bør en bror og en søster/bror og en bror/ søster og en søster kunne gifte seg? Jeg sier JA, helt definitivt  Hvis det er deres måte å være lykkelige på, la dem være lykkelige.

En annen sak han også tok opp var flere-persons-ekteskap, altså at si tre-fire personer gifter seg. Jeg kan ikke se grunnen til at tre biseksuelle personer ikke  skal kunne få gifte seg. Eller to menn og en dame, eller fire damer, eller 2 menn og 3 damer OG en transe. Bare for å få prikken over i-en :) 
For min del kan en gifte-kombinasjon være: en med samme kjønn, en med motsatt kjønn, faren, onkelen, søsteren og hunden. Så lenge de bare ikke gjør det en vanligvis gjør på en bryllupsnatt på soverommet mitt.
Er du for homofilt ekteskap, bør du være åpent for de andre crazy mulighetene også. La folk være folk, og la alle kunne gifte seg med personen(e)/dyret de ønsker. Andres rare kjærlighet bør ikke være vår beslutting.

En notifikasjon til deg som i hodet ditt sa at søskenbarn vil få misdannede barn: Det å få barn har INGENTING å gjøre med hvem du gifter deg med. Et ekteskap har å gjøre med hvem du virkelig elsker.

PS: Tentakkel-porno for bli i et annet innlegg.  
http://www.youtube.com/watch?v=h9hF_v4ipsU - Selvmordstanker og suksess i livet
http://www.youtube.com/watch?v=YcNOapwgw6I - Sang om homofilt ekteskap (også min favorittsang).

English please

Jeg tenkte litt her om dagen og spurte meg selv: "hvordan ville Norge vært hvis vi fra starten av Norges historie snakket engelsk?". Jeg har bestemt meg for at hvis jeg kunne bestemme her i landet, ville vi begynt allerede i dag. Hva mener jeg egentlig når jeg sier at Norge burde bytte til å bli et engelsk-språklig land? At politiet skal tilkalles med en gang noen enten har en norsk samtale eller skriver en norsk facebook-status? Nei, selvfølgelig ikke, men jeg mener at man i skolesystemet skal bytte ut sidemåls-opplæring og fremmedspråk-opplæring og fokusere på engelsk. På videregående bør man kunne ha en god del av undervisningen på engelsk. Om et par tiår vil alt være engelsk, og man lærer barna sine engelsk som morsmål.

Denne ideen kommer jo selvfølgelig ikke til å slå ut med det første, på grunn av den halvparten av befolkningen som blir sure med en gang man bytter  skrift-typen til "Klassekampen", de som klager over lange trapper, for innviklet teknologi, og for lite Jan Teigen på DegTube. Hvis du ikke har skjønt det snakker jeg om "de eldre".  Men en dag kommer 90-talls ungdommene til å bli "de elder"! Eller skulle jeg si "The elder". I en globalisert verden hvor man kan snakke på tvers av kloden bør man da ha samme språk! Etter noen kjønnsorganer traff jeg til slutt folk fra både Spania, Danmark og Irland via et sosialt chatte-forum (du kan jo gjette hvilket). Jeg har jammet i G dur med en fyr fra Bosnia også. Jeg kan forstå at "de eldre" ikke alltid ser behovet for et felles morsmål på verdensbasis når man bruke Google-translate, lære seg litt språk og dessuten: "hvor ofte må du spørre en kineser og veien?". 

Uansett, jeg håper at du i det minste kan si deg enig i at det hadde vært en smule heftig hvis alle andre land lærte seg Norsk. Det eneste er at vi er 5 millioner, 0,05 ganger mindre enn de hotteste musikk-videoene på YouTube (utenom Gangnam Stye), så det er lettere å gjøre det andre vegen.
Hvis jeg hadde vist dette blogg-innlegget til 13 år gamle meg ville jeg lurt på om noe traff meg hardt i huet og la fra seg en permanent skade. Jeg husker godt at jeg fikk en diger klump i magen før hver eneste engelsktime i fare for å bli hørt i noe. Men nå som språket er lært, ser jeg det praktiske ved det. Jeg håper du gjør det også, for selv om Norge har hatt en historie med nordisk språk har jeg bare en ting å si: Historie forblir historie.