Jeg skal virkelig prøve å leve av dette. Parkour og Freerunning. Jeg er ikke spessielt sterk, ikke spessielt myk i leddene, ikke god til å kontrollere hvor jeg går i en salto, eller spessielt spenstig (i forhold til parkour-standaren). Men jeg skal leve av det. Da må jeg bli bedre, mye bedre. Jeg må gjøre et hardt valg, å ikke fokusere på skole, siden det leder meg inn i en teit trang dress inn på et kontor, hvor jeg vil tilbringe mitt liv inntil jeg pensjonerer meg.
Okei, det er kanskje ikke så ille, men fortsatt. Akkuratt nå sitter jeg hjemme med ryggsmerter og blogger bare så jeg "ikke har tid" til å lese psykologi til en eller anne teit prøve vi skal ha. I det sekundet ryggen blir bra er det på med joggeskoene og ut.
Jeg lagde en inntaksvideo til Elvebakkenrevyen. Tror ikke jeg kom med, med blås i det. er er den:
https://www.youtube.com/watch?v=Luokm8HYqPk&feature=autoshare
Dette er når jeg føler meg hjemme. Uansett om det er i parkourparken, i byen eller i Danmark. Dette er greia mi, hva jeg brenner for. Jeg vil gjerne legge litt av skylden på min 5-7. klasse lærer Steinar som sa at "når du blir stor tror jeg at du blir stunt-mann.". Du var søren meg ikke langt unna.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar