Translate

lørdag 4. oktober 2014

Parkour og Freerunning oppdatering

Jeg skal virkelig prøve å leve av dette. Parkour og Freerunning. Jeg er ikke spessielt sterk, ikke spessielt myk i leddene, ikke god til å kontrollere hvor jeg går i en salto, eller spessielt spenstig (i forhold til parkour-standaren). Men jeg skal leve av det. Da må jeg bli bedre, mye bedre. Jeg må gjøre et hardt valg, å ikke fokusere på skole, siden det leder meg inn i en teit trang dress inn på et kontor, hvor jeg vil tilbringe mitt liv inntil jeg pensjonerer meg.
Okei, det er kanskje ikke så ille, men fortsatt. Akkuratt nå sitter jeg hjemme med ryggsmerter og blogger bare så jeg "ikke har tid" til å lese psykologi til en eller anne teit prøve vi skal ha. I det sekundet ryggen blir bra er det på med joggeskoene og ut.

Jeg lagde en inntaksvideo til Elvebakkenrevyen. Tror ikke jeg kom med, med blås i det. er er den:

https://www.youtube.com/watch?v=Luokm8HYqPk&feature=autoshare

Dette er når jeg føler meg hjemme. Uansett om det er i parkourparken, i byen eller i Danmark. Dette er greia mi, hva jeg brenner for. Jeg vil gjerne legge litt av skylden på min 5-7. klasse lærer Steinar som sa at "når du blir stor tror jeg at du blir stunt-mann.". Du var søren meg ikke langt unna.

Skole og mat


Nei. Dette er ikke et innlegg om at Den Norske Offentlige Skole har dårlig matutvalg. Det finnes nok av slike innlegg fra før av. Noe jeg vil skrive om er Trykk og Foto, et fag man kan ta over ett år. For de fleste virker det som et unnasluntrings-fag, evt. et såkalt "chill-fag". Så klart; lite lekser, ikke noe lærebok fordi det ikke er nok teori til å ha en hel bok om. Vi får gå når vi vil, gjøre hva vi vil og levere inn akuratt hva faen vi vil (til og med nude-pics, hvis vi skulle føle for det). Men det er det eneste faget jeg tar på alvor. Det er det ENESTE faget jeg skal jobbe for en god kakter, hvor jeg bryr meg om hva lærern tenker, hvor JEG bryr meg. Jeg gir så og si blanke om mattelæreren ble "skuffet" fordi han hadde forventet mer av meg på prøven, eller at norskinnleveringen om Gunnlaugs saga (en saga dypt hatet av hele Elebakken) var sen. Men fotografi (og film) inntereserer meg like mye som en Biolog får hard-on av fordøyelsesprosessen til ulike organismer (eller hva nå enn de gjør på biologi).
Jeg har hele tre følgere på bloggen, men jeg kan love at jeg fra nå av skal poste mye mer bilder og videoer. Jeg starter med å poste litt fra mine forrige lekser! Yoho!

3 bilder fra oppgaven "Portrett"


Bilde fra oppgave "linje"


Bildet fra oppgave "fart"



Bilde fra oppgave "form"



Bilde fra oppgave "tekstur"





Det er viktig å huske at ikke alle bilder trenger å være like godt komposerte som bildet i oppgave "linje". Noen bilder bærer mer enn at det ser fint ut. Enten om det er en historie, virkemiddel i fargene, eller noe helt annet.


Liten sidenote: Jeg er fortsatt veganer, og ser ingen grunn til å gå tilbake. Jeg skal definitivt ta mer engasement i dyrerettigheter, men det for bli en annen gang.

mandag 4. august 2014

London parkour og vegan

Jeg har nettopp kommet hjem fra London hvor jeg og en annen sov hos en venn. De tre av oss gjorde parkour og freerunning alle fire dagene, slik en ekte ferie skal være. Gjøre det man elsker, med de man elsker (i overført betydning, hehe).  Vi gikk for det meste barfot, til tross for store edderkopper og glasskår. Det var ett stort eventyr, og jeg ønsker å gjøre det igjen. Nå. Faktisk har jeg tenkt meg et liknende eventyr i Danmark om ikke så lenge, men mer om det senere.

Under turen bestemte jeg meg forresten for å bli veganer. En idè fra Alex. Foreløbig har jeg holdt meg uten kjøtt, melk og liknende i rundt 3 dager. Hvis du vil vite hvorfor, har du en en-times lang video å se:
https://www.youtube.com/watch?v=es6U00LMmC4
Du bør virkelig ta deg tiden til å se hele videoen, den kommer 100% garantert til å endre matvanene dine.

Ingen skader fra turen, bare litt stølhet. Mens resten av London`s tenåringer drakk seg fulle, tøyde vi ut etter enda en suksessfull dag. Sees snart igjen, London!

mandag 30. juni 2014

Progresjon

Jeg fikk til swing-gainer lache! Det tok mange repitisjoner, mange vonde fingre og muskler, men nå sitter den.


De som designet parken hadde ikke tenkt at noen skulle utføre dette trikset, så ikke lenge etterpå skjedde dette: 

Menneske: 1
Stålstenger: 0

søndag 1. juni 2014

Bolelaget

Dette kommer veldig sent, men jeg har startet et elevlag, Elvebakkens Bolelag.
VI DRIVER IKKE MED BOLING!!! Bolelaget bare høres skikkelig fett ut. Det er mer en generell trenings og kostholdsgruppe hvor vi gir hverandre spørsmål, råd, oppfordringer etc. Foreløbig har vi 66 medlemmer, noe som gir oss en 2.plass av alle Elvebakkens elevlag.

Vi har ikke en logo, men det kommer. Ne som også kommer er videoer på vår splitter nye YouTubekanal - Bolelaget. Yeah!

lørdag 31. mai 2014

Mennenskevandring på Oslo S

Yo.
På skolen lå det en lås. Litt som alle andre låser, med nøkkelhull og alt. Ingen visste hvem sin lås det var, og det begynte å bli irriterende. Per dags dato vet fortsatt ingen hvem sin lås det er. Så jeg gjorde det mest naturlige en kan gjøre i en slik situasjon; jeg dro rundt i Oslo og spurte folk om å bli tatt bilde av med låsen. Siden den ikke hadde noe nøkkel, spurte jeg også om hva de trodde nøkkelen var (tusen takk Elise By Olsen for forslaget!). Her er noen av svare på spørsmålet "hva er livets nøkkel?":

                   Jeg finner livets nøkkel i min religion.


-"Hvis dette er livets lås, hva tror du er nøkkelen til den?"
-"Knuse den."



"As you see, it´s locked. If this lock were to symbolize life,What do you think the key to life would be?"
"It`s locked, I don`t know man."



 -Hva tror du nøkkelen til livet er?
-Ha en god helse. Det er noe jeg har slitt med selv, så det er det fremste jeg oppfordrer til.



 -"Hvis du skulle beskrive livets nøkkel i ett ord eller en setning, hva ville det vært?"
-"Tilgivese."



(Person til venstre): Jeg tror livets nøkkel er å tenke at livet ikke er en tragedie, men en komedie
(person til høyre): Jeg tror livets nøkkel er å akseptere at man skal dø.



-"Hva tror du er nøkkelen til livet?"
-"Soul."



-Hva tror du er livets nøkkel?
-Lykke.



"Livets nøkkel, det er å gå i fjellet."



-Hva tror du livets nøkkel er?
-"Nei, det vil jeg ikke si."



-Hva tror du nøkkelen til livet er?
- Hvis jeg visste det ville jeg vel ikke sittet her. Mange tenker nok at det å leve et A4-liv med hus, kone, barn og fast inntekt er nok, men jeg føler at det er noe mer. Men akkuratt nå er det alt jeg kan håpe på.
-"Har du et sted å bo nå?"
-"Nei.".


Jeg traff faktsk på han igjen for ikke så mange uker siden, men denne gangen mye sykere. Jeg har lært at alle har sin egen historie, og sitt eget bilde av hvorfor vi er her, og hva vi er her for å gjøre. Ikke alle er like heldige, ikke engang i Norge. Jeg har snakket med flere uteliggere siden (primært gate-artister), og funnt ut at menneskene som får mat gjennom koppen de har foran seg på Oslo S, er noen av de hyggeligste, mest fantastiske menneskene man kan snakke med.

Merk: Ikke alle sitatene er 100% ordrette, kun de med "" rundt seg. Likevel er alt gjennfortalt så presist som mulig. Som sagt var det kjendis-bloggeren Elise By Olsen som kom på ideen om å spørre hva livets nøkkel var, så takk for det. *Brofist*

Ha en god dag, snakk med noen uteliggere, se hva mennesker egentlig har å by på.

lørdag 8. februar 2014

For mye

Sup.
Jeg holder på med for mye. Det er parkour/freerunning, konfirmantleder, gitar, munnspill, sjonglering, fotograf/filmlager, parkourlærer, elev (ikke minst), tegner..... lista går videre.
Jeg har også for mange prosjekter på gang. Jeg lagde Elvebakkens bole-lag, jeg pimper skoleskapet mitt, jeg har et stort kunstprosjekt på gang, og en parkour film som jeg har lovt skal komme ut denne vinteren. Åja, så var det blogging. Sorry, skal bli bedre der, lover!

Fra nå av skal jeg chille litt mer når det kommer til prosjekter, og heller legge hjerte og sjel i ett eller to av gangen. 
Inntil brystbein-skaden og ryggen blir bedre, skal jeg få en orden på alle de forskjellige tingene, men dere får ha meg unnskylt, for jeg skal nå dra til Fresh fitness for å fotografere litt konfirmantlederarbeid mens jeg spiller inn bakgrunnsmusikk, og tegner hele situasjonen visualisert med sjongleringsballer.

Tar bare et øyeblikk. Lover.