Jeg tenkte litt her om dagen og spurte meg selv: "hvordan ville Norge vært hvis vi fra starten av Norges historie snakket engelsk?". Jeg har bestemt meg for at hvis jeg kunne bestemme her i landet, ville vi begynt allerede i dag. Hva mener jeg egentlig når jeg sier at Norge burde bytte til å bli et engelsk-språklig land? At politiet skal tilkalles med en gang noen enten har en norsk samtale eller skriver en norsk facebook-status? Nei, selvfølgelig ikke, men jeg mener at man i skolesystemet skal bytte ut sidemåls-opplæring og fremmedspråk-opplæring og fokusere på engelsk. På videregående bør man kunne ha en god del av undervisningen på engelsk. Om et par tiår vil alt være engelsk, og man lærer barna sine engelsk som morsmål.
Denne ideen kommer jo selvfølgelig ikke til å slå ut med det første, på grunn av den halvparten av befolkningen som blir sure med en gang man bytter skrift-typen til "Klassekampen", de som klager over lange trapper, for innviklet teknologi, og for lite Jan Teigen på DegTube. Hvis du ikke har skjønt det snakker jeg om "de eldre". Men en dag kommer 90-talls ungdommene til å bli "de elder"! Eller skulle jeg si "The elder". I en globalisert verden hvor man kan snakke på tvers av kloden bør man da ha samme språk! Etter noen kjønnsorganer traff jeg til slutt folk fra både Spania, Danmark og Irland via et sosialt chatte-forum (du kan jo gjette hvilket). Jeg har jammet i G dur med en fyr fra Bosnia også. Jeg kan forstå at "de eldre" ikke alltid ser behovet for et felles morsmål på verdensbasis når man bruke Google-translate, lære seg litt språk og dessuten: "hvor ofte må du spørre en kineser og veien?".
Uansett, jeg håper at du i det minste kan si deg enig i at det hadde vært en smule heftig hvis alle andre land lærte seg Norsk. Det eneste er at vi er 5 millioner, 0,05 ganger mindre enn de hotteste musikk-videoene på YouTube (utenom Gangnam Stye), så det er lettere å gjøre det andre vegen.
Hvis jeg hadde vist dette blogg-innlegget til 13 år gamle meg ville jeg lurt på om noe traff meg hardt i huet og la fra seg en permanent skade. Jeg husker godt at jeg fikk en diger klump i magen før hver eneste engelsktime i fare for å bli hørt i noe. Men nå som språket er lært, ser jeg det praktiske ved det. Jeg håper du gjør det også, for selv om Norge har hatt en historie med nordisk språk har jeg bare en ting å si: Historie forblir historie.
Et tilvalgsfag ER jo faktisk engelsk fordypning, men jeg forstår hva du mener. De som velger engelsk fordypning til tilvalg burde slippe å velge et annet valgfag på videregående hvis de tar allmenn eller andre linjer som krever et språk, og de som tar fransk, spansk eller tysk burde også få velge om de vil fortsette med det, eller prioritere andre ting.
SvarSlettSidemål er også noe som egentlig er unødvendig, vi snakker dialekt, og ingen snakker tilnærmet likt hverken bokmål eller nynorsk. Man forstår hverandre på tvers av dialektene, så man kunne utnyttet tiden man bruker på sidemål til å jobbe mer med engelsk.
Engelsk er jo et globalt språk, og man må kunne engelsk i hverdagen. Likevel, så snakker norske ungdommer generelt sett bedre engelsk enn ungdommer i andre land, og vi klarer å forstå engelsk helt fint. Jeg kan ikke si jeg liker tanken på et globalt morsmål, og jeg tror ikke alt vil være engelsk om tjue år.
Grunnen til dette er fordi jeg tror nordmenn er for glade i språket sitt. Jeg liker i hvert fall norsk, og jeg kommer ikke til å slutte å snakke norsk. Norsk er det som er programmert inn i hjernen vår, og jeg tror at hvis en generasjon skulle gå over til å bare snakke engelsk, så ville det vært litt merkelig for de fleste, mens generasjonen etter der igjen mest sannsynlig ville tatt den endringen greit.
Jeg tror ikke engelsk blir hovedmål i Norge, Norge ligger på en 116. plass (ca) når det gjelder ant. personer som taler språket, og det er flere tusen språk i verden. Jeg tror norsk overlever, og at engelsk forblir et viktig annenspråk, helt sikkert i større grad om noen år, men ikke at det tar over.