Elvebakken revyen audition 2 og Team JiYo

Som dere vet prøvde jeg og Anton oss som skuespillere for Elvebakkenrevyen 2014, men vi kom dessverre ikke med. Men det forandrer ikke faktumet at vi hadde to awesome auditions, og nå er kjent som Siv og Jens. Sketch nummer 2 handler altså om valget, hvor Anton var Jens Stoltenberg, og jeg var Siv Jensen (takk mamma, for lånet av den svarte kjolen). Bildene fra denne auditionen ble ikke like gode som fra audition nr. 1, men her er ihvertfall Jens Stoltenberg i posisjon:

Som sagt kom vi ikke med, men da slapp vi å gå på obligatorisk mimekurs, noe som var samme helgen som parkour/freerunningsteamet JiYo (et av Danmarks mest profesjonelle parkour/freerunning-team) var her i Oslo. Vi i Furuset Parkour hadde en opptreden med dem, fordi de var med på å designe parkour-parken på Furuset. Det var alt i alt en superkul helg med mye sosialisering, nordmenn, danker og polakker. I løpet av helgen lærte jeg to triks jeg har grudd meg lenge til å prøve, men å er de lært! Takk JiTo, for et fett arangement, gleder meg til å se dere igjen!.

Elvebakkenrevyen 2014

Da har jeg vært på den første auditionen av to for å prøve å komme inn på Elvebakkenrevyen 2014!
I morgen skal den andre være, og jeg kan garantere humor fra oss, latter fra salen, og mye mye skuespillertalent. Her er et par bilder fra auditionen som var:

På auditionen i morgen blir det en bitteliten politisk debatt, og et vinglass med.... saft. Jeg skal spille Siv Jensen, så store vinglass og "røyk" må det bli.

Fremtidige meg.

I mitt forrige blogg-innlegg fikk jeg sagt mye av hva som lå på hjerte mitt, og ble til og med bedre kjent med meg selv.

Jeg sa bl.a at jeg neste år skal velge realfag. Den linjen liker jeg ikke å lese. Jeg har nå gått på videregående skole i to uker, og gruer meg allerede til hver bidige mattetime og naturfagstime. Mye på grunn av lærerne, enda mer på grunn av meg selv (ikke mattelærer`n da, kinky Kristian. Han er kul). Det tok noen bitre steg, men jeg skjønner nå at jeg ikke er et menneske som vil drive med realfag, men kreativitet. 

Hvorfor liker jeg ikke realfag? alle beste-vennene mine liker det, jeg har blitt oppdradd i en realfag-familie. Er jeg ny-tenkende, eller er det noe galt med meg? Hvorfor blir jeg dratt mot farger og skuespill isteden for fysikk og kjemi? 

Jeg vet ihvertfall hvorfor jeg trodde jeg var et realfag-menneske; Informasjonen jeg har fått om studiespess er at: Enten tar du realfag og får deg en god jobb og et godt liv, eller så tar du samfunnsfag og ender opp som ingenmann, i beste fall en barnehage-arbeider. Det er først nå i senere tid jeg har fått vite om at man kan ta ting som psykologi og filosofi. Dessuten kan jeg ta dans, musikk eller drama isteden for vanlige program, og få den nøyaktig samme studiekompetansen.

Så hva skal jeg bli da?! Jeg tok nettopp en test på vilbli.no, som så at jeg burde ha søkt musikk.dans,drama. Dette høres passende ut, fordi jeg elsker å spille gitar, og har meldt meg på revyen på skolen som skuespiller. Men intet problem, for andre og tredjeåret kan jeg faktisk velge enten musikk eller drama, til tross for at dette har blitt skjult for meg av lærerne på ungdomskolen. Det var undertrykket informasjon som de ikke ville skulle slippe ut, men her er jeg altså, med hele verdens muligheter i mine hender.

Men serriøst, hva skal jeg velge? Jeg vet ikke, men jeg vet ihvertfall at jeg ikke overlever to år til med realfag.

Jeg drømmer om å kunne drive med parkour og freerunning som et yrke, men utdanner meg for å ha noe å falle tilbake på, og evt. finne meg selv.