Jeg tenkte litt her om dagen og spurte meg selv: "hvordan ville Norge vært hvis vi fra starten av Norges historie snakket engelsk?". Jeg har bestemt meg for at hvis jeg kunne bestemme her i landet, ville vi begynt allerede i dag. Hva mener jeg egentlig når jeg sier at Norge burde bytte til å bli et engelsk-språklig land? At politiet skal tilkalles med en gang noen enten har en norsk samtale eller skriver en norsk facebook-status? Nei, selvfølgelig ikke, men jeg mener at man i skolesystemet skal bytte ut sidemåls-opplæring og fremmedspråk-opplæring og fokusere på engelsk. På videregående bør man kunne ha en god del av undervisningen på engelsk. Om et par tiår vil alt være engelsk, og man lærer barna sine engelsk som morsmål.
Denne ideen kommer jo selvfølgelig ikke til å slå ut med det første, på grunn av den halvparten av befolkningen som blir sure med en gang man bytter skrift-typen til "Klassekampen", de som klager over lange trapper, for innviklet teknologi, og for lite Jan Teigen på DegTube. Hvis du ikke har skjønt det snakker jeg om "de eldre". Men en dag kommer 90-talls ungdommene til å bli "de elder"! Eller skulle jeg si "The elder". I en globalisert verden hvor man kan snakke på tvers av kloden bør man da ha samme språk! Etter noen kjønnsorganer traff jeg til slutt folk fra både Spania, Danmark og Irland via et sosialt chatte-forum (du kan jo gjette hvilket). Jeg har jammet i G dur med en fyr fra Bosnia også. Jeg kan forstå at "de eldre" ikke alltid ser behovet for et felles morsmål på verdensbasis når man bruke Google-translate, lære seg litt språk og dessuten: "hvor ofte må du spørre en kineser og veien?".
Uansett, jeg håper at du i det minste kan si deg enig i at det hadde vært en smule heftig hvis alle andre land lærte seg Norsk. Det eneste er at vi er 5 millioner, 0,05 ganger mindre enn de hotteste musikk-videoene på YouTube (utenom Gangnam Stye), så det er lettere å gjøre det andre vegen.
Hvis jeg hadde vist dette blogg-innlegget til 13 år gamle meg ville jeg lurt på om noe traff meg hardt i huet og la fra seg en permanent skade. Jeg husker godt at jeg fikk en diger klump i magen før hver eneste engelsktime i fare for å bli hørt i noe. Men nå som språket er lært, ser jeg det praktiske ved det. Jeg håper du gjør det også, for selv om Norge har hatt en historie med nordisk språk har jeg bare en ting å si: Historie forblir historie.
