Konfirmantforberedelser

Forige helg dro vi konfirmanter på den kjekke og obligatoriske konfirmant-turen hvor vi overnattet i østmarks-kapellet. Og i dag ble vi presentert for menigheten. Kirken var helt full! Heldighvis var ingen personer det, da.
Vi fikk utdelt vår egen Bibel, og noen av oss fikk være med på å gjøre gudstjenesten. Naturlighvis ble det JEG, som matte bære VINEN, noe som strider mot bloggen min, men den var alkoholfri. Men jeg dyppet ikke en kjeks oppi vinen, alkoholfri eller ikke.
Det var også en baby(rundt 3-4 månder) som ble døpt, noe som var en ny opplevelse for meg.Jeg har aldri vært på en dåp, og har ikke blitt døpt selv. Det er en av grunnende til at jeg vil bli konfirmert, så jeg kan bli døpt. Jeg håper bare at mamma klarer å bære meg. Hvis ikke, må vi nok ringe fetteren min.
Det å bli konfirmert er et stort øyeblikk i ens liv, kirkelig eller borgelig.

Det er et annet tema jeg vil ta opp, nå som vi var inne på det. Bør man døpe babyer? Jeg personlig er glad for at mamma ikke døpte meg, fordi at hun da ikke bandt meg til noen religion. Selv om jeg er kristen, er jeg ikke sikker på om jeg vil døpe barnet mitt. Jeg synest at folk bør kunne få velge om de vil bli døpt eller ikke, for når man først er døpt er det vanskelig å bli reversert til udøpt. En person jeg følger på YouTube (Shay Carl) venter med å spørre barna om de vil bli døpt til han og kona føler at barna er voksne nok til å ta selvstendige valg. Den tankegangen liker jeg.
Men mamma valgte ikke å ikke døpe meg p.g.a det. Hun er ateist.
Konfirmant eller ikke, hvis du er på en fest hvor folk drikker, bør du stikke (med mindre du er myndig og ikke skal kjøre).

Parkour

Det var en mørk, dyster og kald vinterdag. Jeg og en venn av meg (som dere kan lese om på bloggen hans http://mysterysaxophoneman.blogspot.com/) skulle på tae-kwon-do trening. Når vi kom fram, var det stengt. En anelse av aggresjon kriblet i kroppen.
Jeg hadde hørt noen rykter om et slags parkour-show, eller trening, eller noe sånt. Jeg sa hvor jeg hadde hørt at det var, og vi gikk dit. Det var parkour-trening! Vi gikk rolig og beskjedent inn, og lurte på om vi kunne være med, noe vi kunne. Neste gang skal jeg betale for medlemsskapet.
Vi blir ikke bare trent i parkour der, vi får også styrke-trening. Etter styrke-treningen støttet jeg eldreomsorgen mer en noensinne, for man blir ordentlig støl, det kan jeg love deg.
Jeg slo også ny personlig rekord i antall kramper i løpet av en trening. 5!

Google-bilde:


Hva-som-skjer-med-folk-i-høy-promille-som-prøver-parkour-bildet