Julefeiring i Barte-land!

Jule-feiring i barte-land, eller Trondheim, som det også kalles. Som vanlig tok jeg og mamma turen opp til våre slektninger litt lenger nord i landet. Julefeiringen i år var full pakke, altså var hele familien (på mors side) til stede! Det er fint å ha alle slektningene rundt seg i jula. Man føler seg som de scene-satte familiene på TV hvor alt og alle er perfekte. I år har jeg fått mange bøker, bl.a Fysikkmagi,   Kjemi er alt, men alt er ikke kjemi,  og noen diverse fantacy-bøker. Det blir mye lesing på meg, men om det blir noen tid til  å lese bøkene jeg fikk, vet jeg ikke. Skolebøker må leses, og lange (nokså unødvendige) oppgaver må skrives. 10. klasse er et slit! Selv om de fleste av leserne mine er over 50 år, kan jeg jo si at hvis du går på grunnskolen, rust deg opp til 10. klasse! Hvil i sommerferien! Men for deg er det nok ikke noe problem, for du har nok allerede noen gråe hår på skallen, hvis du har hår igjen der da, for du er nokså gammel, ifølge blog-statistikken min. Men uansett, vi elever blir bombardert med lekser og prøver. Jeg har en uggen følelse inni meg hele tiden siden jeg har en oppgave jeg må jobbe på nå i ferien som kommer til å bli på ca. 15 sider, men jeg har så vidt skrevet noen avsnitt. Det er nesten så jeg får noen gråe hår selv. Uansett, det får jeg jobbe med når jeg har kommet tilbake til Oslo.

Nyttår er ikke en høytid som blir feiret super-høyt hos oss, med mindre jeg forlenger oppholdet i Barte-land til nyttår, DA blir det feiring :) Nyttår er jo tross alt bare en tall-endring. Man kunne jo sagt at jul bare var om at et viktig barn ble født, men han hadde jo tross alt en kul hår-sveis.

Og har foret millioner av mennesker med tanker og håp, men det gjorder han med en kul hår-sveis.  Nyttår har  ikke en kul hår-sveis.

Jeg kan jo også legge til at hvis JEG var Frelseren, ville jeg nok heller omgjort vin til vann. Men jeg er ingen frelser, så jeg får heller servere sunn drikke når jeg har besøk av gjester.

Sommerskole

Dette har vært min aller første sommer med sommerskole. Det jeg tok kurs i var Lego programmering for ferskinger. På min gruppe hadde jeg mine to venner som jeg tok kurset sammen med. Vi vant hele greia :). Det var også en konkurranse om å lage den beste presentasjonen om nanoteknologi (vår gruppe fokuserte på nanomedisin), som vi også vant :).
Nanoteknologi kan (om noen år) kurere mange slags typer kreft fortere enn vanlig stråle behandling kan den dag i dag, men dette er ikke en grunn til å begynne med røyking, selv om kreften det gir kan opereres bort.

En fin lærevideo om nanomedisin.

Rettferdigheter i reklamen!

Som dere vet er det ulovlig å reklamere for rus og tobakk, noe som er fint, ikke sant? Det bør vel en anti-rus blogger som meg like, men jeg er ikke helt sikker.

Jeg ble oppdradd av en mor med sterke politiske meninger, bl.a. om rettferdighet for alle mennesker og likestilling, ikke minst (Gud vet hvor mange feministiske tanker og meninger jeg har fått høre). Jeg er veldig for rettferdigheter, og er derfor en klar venstrepolitiker selv om jeg ikke gjør noe aktiv politikkarbeid i det hele tatt.

Uansett, det jeg ville ta opp var reklame når det kommer til rus og tobakk. De får ikke reklamere for deres produkt så ungdom ikke vil bli påvirket til å teste det ut. Så bra, da får vi mest sannsynligvis mindre som røyker og drikker her i landet! Men på den andre siden er det jo bare en fabrikk som vil prøve å selge varen sin.

Tenk deg at du har funnet opp et nydelig godteri. Virkelig nydelig. Det smaker perfekt, akkurat søtt nok og smaken setter seg i munnen og blir der i lang tid. Dette godteriet har du investert masse tid penger på å lage, og endelig er det ferdig. Det er bedre enn noe annet godteri du har smakt, om du så skulle si det selv. Du eier en liten kiosk hvor du selger småsnacks, mineralvann og aviser/magasiner Du skal nå lage en reklamefilm som setter denne revolusjonerende snadder bisken ut til folket. Men så får du en beskjed om at du ikke kan lage noen reklame for godteriet ditt. "Landets fedmeprosent har økt med store siffer i de siste tiårene, derfor vil vi forby reklamering for godteri i et håp om å slanke fedrelandet". Du kan heller ikke sette varen ut i åpne hyller. For å få godteri må du gå til kassen og vise at du er utenfor kategorien "fedme". Når du får en boks med godsaker vil det stå utenpå pakken "øker risikoen for fedme og hjerte- og karsykdommer".

Denne nye ordningen fører til at produktet ditt selges minemalt. Du får ikke inn nok penger til å gi mat på bordet til deg, din sønn på 7 år og dine tvillingdøtre på 4 ,og må dermed selge kiosken din og begynne å jobbe på Rema 1000.

Så da burde vi vel sette fram tobakken i fremste rad på butikkene og gjøre det lovlig å reklamere for rus og tobakk? La folk selge sitt produkt for å få mat på bordet? Det er rettferdig. Alle som har et produkt de vil selge får reklamere for produktet sitt, og folk får da for søren meg selv ta en avgjørelse på om de vil kjøpe det eller ikke! 

Nei. Det er ikke det som er konklusjonen min. Jeg synes at ordningen vi har nå er fin som den er, med tanke på at folk virkelig ikke bør bli påvirket til å begynne med rus og tobakk. Men jeg ville bare ta det opp, dele mine tanker med dere. Hva synes dere om saken? Bør vi prøve å holde disse skittene stoffene unna mennesker eller synes dere at rettferdighet er rettferdighet og at det er opp til individet selv å avgjøre? Del dine tanker i kommentarfeltet nedenfor :)

Furuset Parkour

Som noen av dere sikkert vet, driver jeg med bevegelsesidretten parkour (slå det opp på wikipedia hvis du ikke har en anelse om hva det er). Jeg har drevet/driver med mye idrett, bl.a. Tae-Kwon-Do, sykling, løping, hopping, men ingen er like moro som parkour. Selv om det er en leken idrett er det også mye "disiplin". Du må gjøre hoppene teknisk korrekt ettersom hva slags triks i hoppet du skal gjøre. Og for Guds skyld, demp impaktet etter hoppet ved å lande på tærne og dempe med knæra som to fjær. Jeg begynner allerede å kjenne det når jeg går opp i trapper at "jøye meg, disse knærne har jaggumeg hatt sine bedre dager".
Uansett, jeg valgte å slenge inn et innlegg om dette fordi det er en liten organisasjon/gruppe som driver organisert parkour-trening på Furuset (Norges første organiserte parkour-trening :) ). Jeg er et medlem. Det koster bare 100kr. Det er for medlemskapet av Furuset Forum, ikke for noe av utstyret de har eller noe slikt. Han som startet alt dette, Sakan, sa selv i en video han laget at han taper mye penger på å drive dette, men vinner mye erfaring og glede. Organisasjonen har vokst, samt parkour-miljøet på verdensbasis.

 Jeg startet med parkour rundt om i januar en gang, og har vært hekta siden. Alltid når jeg går hjem fra skolen har jeg min egen lille "løype". Forbipasserende kan si hva de vil, jeg bryr meg egentlig ikke, med mindre det er noe positivt som blir hvisket mellom folk om han derre som klatret opp garasjeveggen og spratt over steinen. Jeg hører mye rart fra folk, alt fra "Lol azz, hva tror han at han driver på med, lissom? idiot azz! Noen vokser bare ikke opp!" til "wow, så du det? han gjorde en sånn heftig greie der. Smiesh, azz". Og så har vi jo noen ordentlige glade entusiaster: "hva i helvete er det du tror at du gjør?! Dette er en privat eindom og jeg vil ikke ha ungdommer som lager bråk her!" Det er aldri en privat eindom, utenom i dems hode. Hvis noen eier et sted skjønner jeg at de ikke vil ha ungdommer som spretter rundt på eindommen dems, og det skal man respektere, men på offentlige plasser, derrimot... Der får de bare finne seg i det. Selvfølgelig skal man ta hensyn til at folk skal forbi. Det er jo heller ikke vårt treningslokale som vi har førsterett på.

Jeg nevnte et navn, Sakan. Han er mannen som inspirerte meg og mange andre til å begynne med denne idretten. Han er en allsidig mann som kager videoer, musikk, og han hjelper ungdom. Her er noen av videoene hans:
http://www.youtube.com/watch?v=7wT7dtxjzVQ (serriøs video om parkour)
http://www.youtube.com/watch?v=0WeGH5ahbcM&feature=plcp (parkour video)
http://www.youtube.com/watch?v=kHf9TaiaZGI (anti narkotika reklamefilm)
http://www.facebook.com/photo.php?v=10150109608615322&set=t.716470321&type=3&theater(en film om en forsvunnet kjeks).

Jeg har kanskje dårlige knær, men det er bare én (teknisk sett to) del av kroppen, mens rusmidler harmer alle.

Gudstjeneste hjelper

Forrige søndag var jeg medhjelper i gudstjeneste, både med forberedelser til gudstjenesten, etter gudstjenesten, men ikke minst i selve gudstjenesten. Ja, i hvit preste-kappe. Jeg bar korset opp til alteret i starten av gudstjenesten, var oppe i alteret sammen med presten og holdt opp vinen, og gjorde noen bevegelser til en sang. Jeg leste også opp en salme, og tente lys. Men jeg gorde ikke alt dette alene. Det var en annen konfirmant der også, som gjorde akkurat de samme bevegelsene til sangen og slikt. Vi hadde fått oppgavene fordelt ca. 50-50. Bl.a tente lys under hverandres opplesning. Etterpå var det mat og drikke.
Men tilbake til gudstjenesten: Det var spesielt fokus på barn. Hovedhistorien var om gjeteren som hadde 100 sauer. Men en dag når han telte dem, var det bare 99 av dem. Det mest effektive og økomomiske ville vært å bare gå videre, men nei da, denne sauen skulle han finne. Så han lette og lette, og til slutt fant han den bortkommende sauen, som han så ga en klem.
Og denne historien kan vi sammenlikne med at Gud verdsetter alle som individer, og lar ingen i flokken bli mistet.
Uansett, presten haddde lagt ut en haug med sauer, og lot som om hun telte dem opp: 95, 96, 97, 98 ,99 og....  Ånei! en sau var borte, sauen Krølle!
Da var barnas oppdrag å lete rundt i kirken etter Krølle. Den var funnet/gjemt av presten oppe i orgelrommet.
Vi sang også bæ-bæ, lille lam til orgelmusikk.
Så det var ikke en helt vandlig gudstjeneste, nei.

Flott at vinen er alkoholfri. Men når jeg fikk brødet/jesu legeme, dyppet jeg det bare litt i vinen, og den biten skrapte jeg av, bare for å være sikker.

Konfirmantforberedelser

Forige helg dro vi konfirmanter på den kjekke og obligatoriske konfirmant-turen hvor vi overnattet i østmarks-kapellet. Og i dag ble vi presentert for menigheten. Kirken var helt full! Heldighvis var ingen personer det, da.
Vi fikk utdelt vår egen Bibel, og noen av oss fikk være med på å gjøre gudstjenesten. Naturlighvis ble det JEG, som matte bære VINEN, noe som strider mot bloggen min, men den var alkoholfri. Men jeg dyppet ikke en kjeks oppi vinen, alkoholfri eller ikke.
Det var også en baby(rundt 3-4 månder) som ble døpt, noe som var en ny opplevelse for meg.Jeg har aldri vært på en dåp, og har ikke blitt døpt selv. Det er en av grunnende til at jeg vil bli konfirmert, så jeg kan bli døpt. Jeg håper bare at mamma klarer å bære meg. Hvis ikke, må vi nok ringe fetteren min.
Det å bli konfirmert er et stort øyeblikk i ens liv, kirkelig eller borgelig.

Det er et annet tema jeg vil ta opp, nå som vi var inne på det. Bør man døpe babyer? Jeg personlig er glad for at mamma ikke døpte meg, fordi at hun da ikke bandt meg til noen religion. Selv om jeg er kristen, er jeg ikke sikker på om jeg vil døpe barnet mitt. Jeg synest at folk bør kunne få velge om de vil bli døpt eller ikke, for når man først er døpt er det vanskelig å bli reversert til udøpt. En person jeg følger på YouTube (Shay Carl) venter med å spørre barna om de vil bli døpt til han og kona føler at barna er voksne nok til å ta selvstendige valg. Den tankegangen liker jeg.
Men mamma valgte ikke å ikke døpe meg p.g.a det. Hun er ateist.
Konfirmant eller ikke, hvis du er på en fest hvor folk drikker, bør du stikke (med mindre du er myndig og ikke skal kjøre).

Parkour

Det var en mørk, dyster og kald vinterdag. Jeg og en venn av meg (som dere kan lese om på bloggen hans http://mysterysaxophoneman.blogspot.com/) skulle på tae-kwon-do trening. Når vi kom fram, var det stengt. En anelse av aggresjon kriblet i kroppen.
Jeg hadde hørt noen rykter om et slags parkour-show, eller trening, eller noe sånt. Jeg sa hvor jeg hadde hørt at det var, og vi gikk dit. Det var parkour-trening! Vi gikk rolig og beskjedent inn, og lurte på om vi kunne være med, noe vi kunne. Neste gang skal jeg betale for medlemsskapet.
Vi blir ikke bare trent i parkour der, vi får også styrke-trening. Etter styrke-treningen støttet jeg eldreomsorgen mer en noensinne, for man blir ordentlig støl, det kan jeg love deg.
Jeg slo også ny personlig rekord i antall kramper i løpet av en trening. 5!

Google-bilde:


Hva-som-skjer-med-folk-i-høy-promille-som-prøver-parkour-bildet